Bakgrunn for prosjektet

Kjøpmannsgata Ung Kunst er en privat initiert gave til Trondheim by fra den formidable kunstneren og det svært rause mennesket Kjell Erik Killi-Olsen. Veidekke Entreprenør, Key arkitekter og HUS arkitekter er stolte av å ha bidratt til denne gaven.

Fra hjemmesiden til K-U-K:

«Da Killi-Olsen kjøpte Kjøpmannsgata 36/38 i 2017, var det en gammel branntomt med eldre bygninger. Her ville han bygge Trondheims mest attraktive møteplass for kunst og kultur. I dag har det blitt et kunsthus som treffer bredt og smalt, med plass til både etablerte og mindre etablerte kunstnere. Aller mest plass har han gitt til yngre kunstnerskap.»

Utviklingen av prosjektet

I 2018 utarbeidet Key arkitekter flere skissemessige løsningsalternativer for prosjektet. Byggherre engasjerte deretter Veidekke som totalentreprenør, som i samråd etablerte et håndplukket prosjektteam bestående av byggherreombud fra ÅF Advansia, HUS arkitekter og øvrig rådgivere rundt årsskiftet 2018/2019.

Våren 2019 gikk med til ukentlige prosjektutviklingsmøter med byggherre, entreprenør og arkitekter. Det var av stor verdi at møtene ble avholdt fysisk på tomta i det daværende bygget i Kjøpmannsgata 36. Key arkitekters innledende skisser ble bearbeidet videre, med særlig fokus på følgende overordnete temaer:

• Godt annonsert og innbydende adkomst til huset; hvordan invitere hele byens befolkning inn i en type bygning som mange kanskje har sett på som et hus for «eliten».

• Logistikk og flyt, både for publikum, kunstverk og varer. Her har utformingen av sentralrommet med overlys spilt en viktig rolle; rommet fungerer både som galleri og et naturlig tyngdepunkt/samlingssted i anlegget.

• Sammenheng og åpenhet mellom gallerirom/utstilling og øvrige publikumsarealer som restauranten, kunstbutikken og kontorarealene.

• Gode rom for kunst, både i størrelse/dimensjoner og rent teknisk (styring av temperatur, luftfuktighet, luftstrømninger, lys, EL- og datatilkobling m.m.)

• Materialbruk og utforming av volumer og fasader for en best mulig tilpasning til omgivelsene.

I løpet av perioden ble øvrige rådgivere gradvis mer involvert for å implementere konkrete løsninger for fundamentering og bæresystem, VVS- og EL-tekniske løsninger, brannteknisk konsept og akustikk. Høsten 2019 forelå et omforent forprosjekt med én konkret løsning, basert på inngående drøfting av utallige alternativer og varianter underveis.

Den tverrfaglige detaljprosjekteringen ble i all hovedsak utført i perioden november 2019 - sommeren 2020.

Byggherre med Kjell Erik Killi-Olsen, Baard Brænne, Cathrine Hovdahl Vik og Morten Andersen skal ha særlig ros for sin uvanlig aktive tilstedeværelse og engasjement i både utviklings- og gjennomføringsfasen. Takhøyden i de faglige diskusjonene har vært god, og de fleste aspektene ved prosjektet har vært inngående diskutert og vurdert med entreprenør, arkitekter og rådgivere.

Vi ønsker også å fremheve den gode dialogen med bygningsrådet i kommunen, byggesakskontoret, Byantikvaren og Riksantikvaren underveis.

Byggeprosess

Prosjektet startet med en omfattende arkeologisk utgraving - den største NIKU hadde det året. Her ble det funnet over 200 levninger og det ble gjort historiske funn datert tilbake til 1100-tallet. Det ble bl.a. funnet rester av en brønn og en latrine. Utgravingen la føringer for oppstartsdato og for håndtering av grunn og masser i nærliggende område. Prosjektet har hatt et veldig godt samarbeid med Riksantikvaren og NIKU, og det er lagt føringsveier i grunnen uten å ødelegge historiske kulturlag.

I forkant av oppstarten for de arkeologiske utgravingene ble det utført en skanning med georadar for å kartlegge eventuelle hulrom i grunnen på egen og på tilstøtende tomt. Dette på grunn av usikkerhet knyttet til hvorvidt hvelvkjeller på nabotomt var delvis intakt og om denne strakk seg inn på prosjektets tomt. Dersom denne hadde vært intakt, hadde det ikke vært mulig å føre opp byggets sør-vestre del. Hvelvkjelleren var sammenrast, og det ble ført ned en pel for å fundamentere hjørnebygget.

For å sikre eksisterende konstruksjoner ved utgraving ble det suksessivt utgravd og understøpt, mens det mot øvrig bebyggelse og nabobygg ble satt ned jetpeler før utgraving av tomta. Resten av bygget er fundamentert med bunnplate. Det ble også satt ned en spunt mot veita for å forhindre mest mulig inngripen i kulturlaget ved graving.

I overgangen mellom gammelt og nytt bygg var det svært mange detaljer da det var mange typer konstruksjoner som skulle føyes sammen i en sømløs overgang.

Prosjektets plassering i Trondheim sentrum med liten tilgang på riggareal har vært en utfordring i tillegg til hensyn til automatisk fredede kulturminner i grunnen i hele området.

Videre har byggets sentrale plassering krevd at prosjektet har hatt et stort fokus på omgivelser og tredjeperson. Dette både i form av arbeidsvarsling, varsling av naboer og sikring av byggeplass som nevnt tidligere.

Arkitektur og utforming

Prosjektet består av to hoveddeler:

• Rehabilitering av eksisterende bygg (to hovedetasjer, kjeller og loft)

• Nybygg (fire hovedetasjer, kjeller og en inntrukket øverste etasje med takterrasse og teknisk rom)

Disse to er forsøkt sammenbundet på en vakker og respektfull måte, samtidig som strenge krav til god flyt og logistikk er ivaretatt.

Det eksisterende bygget er totalrehabilitert og fasaden mot Kjøpmannsgata er tilbakeført til et mer originalt utseende fra tidlig 1900-tall.

Nybygget er gitt et klassisk, tidløst uttrykk, med materialer av høy kvalitet. Hjørnebygget med det utadrettede utstillingsrommet er utvilsomt prosjektets mest ikoniske volum rent formmessig, og danner en elegant overgang/'megler' mellom gammel og ny bebyggelse.

Grunnplanet rommer utadrettede publikumsfunksjoner som fire galleri-rom, verksted, kunstbutikk og restauranten Gubalari. Her inngår også et leid areal i Kjøpmannsgata 34, et stort rom til allsidig bruk, med flotte overlys fra tidligere bruk som blant annet bilverksted. Galleri-rommene er med sine ulike størrelser, form, romhøyde og teknisk utstyr med på å gi publikum store spenn og variasjoner innenfor kunstneriske uttrykk og opplevelser.

I kjelleren finner du fem gallerirom i ulik størrelse, der ett av dem er en gammel hvelvkjeller under den eldre bygningen mot Kjøpmannsgata. Kjelleren rommer også lager-, garderober og toalettfasiliteter, både for leietakere i bygget og publikum.

2. etasje i eksisterende bygg benyttes til kontorlokaler for Byantikvaren og Byarkitekten, i tillegg til kontor for den administrative og kunstneriske ledelsen til K-U-K.

Nybyggets tre kontoretasjer har svært god tilgang på dagslys og utsyn, og benyttes av Kulturenheten i Trondheim kommune. Denne disponerer også loftsetasjen i eksisterende bygg, forbundet med en glassbro.

På taket over nybygget er det funnet sted for skulpturgården, en offentlig tilgjengelig takterrasse med rom for både skulpturer og kontemplasjon med panoramautsikt utover byen mot nord og øst. Skulpturgården har et mindre takoverbygg og utekjøkken, til bruk for arrangementer i både godt og mindre godt vær.

Kunsthuset K-U-K skal bli et lite samfunn med energi og høy puls hele året, hvor også ungt kunstnerskap får en arena for å se og å bli sett.

Prosjektet har fått stor oppmerksomhet både i lokale og nasjonale medier både underveis i byggeprosessen og etter åpning i november 2021, og har hatt høye besøkstall siden. Det har også vært stor interesse og begeistring for prosjektet fra det arkitektfaglige miljøet både i Trondheim og landet for øvrig.

Samspill med sted og omgivelser

Kjøpmannsgata Ung Kunst har blitt et viktig tilskudd til Trondheims historiske sentrum, Midtbyen. Nybygget har fullført et kvartal på hjørnet av Kjøpmannsgata og Krambuveita, to historiske gater i Trondheim. Et plassrom fra etterkrigstiden har tidligere gjennomskåret det historiske kvartalet, slik at plassrommet i mange år har vært avgrenset av et plankegjerde mot en bakgård. I så måte kan det være riktig å benytte begrepet «byreparasjon» om Kjøpmannsgata Ung Kunst.

Bygningen er utformet med store vindusfelt for å åpne seg mot hjørnet og byen utenfor. Utstillinger her skal kunne oppleves både fra innsiden og utsiden og dermed invitere forbipasserende inn i kunstsenteret og fungere som en annonsering av kunstsenteret ut mot byen. Det er i så måte et bevisst valg å plassere en restaurant godt synlig mot byen, for å bidra til å «ufarliggjøre» byggets hovedfunksjon ytterligere, da kunsthus fortsatt kan oppleves som noe fremmed for en viss andel av byens befolkning.

Byrommet foran Kjøpmannsgata Ung Kunst, Elsa Laula Renbergs plass er under planlegging. Her har byen en unik mulighet til å skape et spennende samvirke mellom et utadrettet kunsthus og et sentralt og historisk viktig byrom (gamle Skipakrok), til tross for hhv. privat og offentlig eierskap.

Utførelse og materialbruk

Prosjektet har stilt høye krav til kvalitet og bestandighet i materialvalg og utførelse.

Detaljering er prosjektert og utført i et omfattende samarbeid mellom arkitekter, bygningsfysiker, erfarne håndverkere, Byantikvar og ikke minst Kjell Erik selv. Her må hans rolle som svært tilstedeværende byggherre fremheves; prosjektet har knapt en detalj som ikke har vært oppe til vurdering og innspill fra ham.

Det eksisterende bygget mot Kjøpmannsgata har vært gjenstand for omfattende utbedringsarbeider mht. statikk og skjevheter.

Den høye delen av nybygget er utført med et relativt tradisjonelt bæresystem av stål og hulldekker over bakken.

Det nye hjørnebygget mot Kjøpmannsgata er utført i plasstøpt betong. Her har fundamenteringsforholdene vært krevende pga en delvis kollapset hvelvkjeller under bakken som har lagt begrensninger på fundamenteringsdybden av antikvariske hensyn.

I det ytre er det gamle bygningen mot Kjøpmannsgata gitt en materialpalett bestående av tre og kobber. Detaljeringen er utført med god bistand fra arkitekt Trond Eide som spesialrådgiver. Nybygget er kledd i tegl, og det er verdt å bemerke at det er benyttet skifer som vannbrett/sålbenk under vinduene og tegl i vindussmygene, noe som gir nybyggets hovedfasade mot nord et skarpskårent, kvalitetspreget uttrykk. Det er også benyttet kobber som materiale for nødvendige beslag.

Fargevalgene i fasadene er inspirert av den såkalte Trondheims-paletten, samt summen av inntrykk og diskusjoner fra flere byvandringer med byggherre, der mange av byens sentrale og historiske bygninger også har vært til inspirasjon.

I det indre har det vært et bevisst valg å jobbe med diskré veggoverflater i galleri-rommene, da det er kunsten som skal være i fokus. De fleste veggene er derfor utført i hvitmalt gips med en finért treplate innenfor, for å oppnå fleksibilitet mht. oppheng og montering av ulike typer kunst. Gulvene er av betong med en behandlet overflate, med mål om å være både nøytral og slitesterk. Hovedtrapperommet har veggoverflater av betong med bordforskaling. Det er benyttet eik i fast inventar som resepsjonsdisk, håndløper i trapp, utstillingsnisjer m.m., som en varm kontrast mot de mer kjølige, større overflatene i kunsthuset.

Det er ellers en relativt nøktern materialbruk i innvendige, underordnede rom, da prosjektet har prioritert å legge ressurser i fasadematerialer av høy kvalitet.

Prosjektet har også hatt et særlig fokus på integrerte og "skjulte" tekniske løsninger (tilluft/ventilasjon, EL, belysning) i gallerirommene. Her ble det blant annet søkt inspirasjon fra Nasjonalmuséet i Oslo m.fl., som var under oppføring i samme periode.

Ventilasjonsløsninger er integrert i bygningskroppen med skjulte tillufts- og avtrekkskanaler bak påforingsvegger. Påforingsveggene har inntrukket sokkel hvor luften slipper ut, og denne sokkelen er også brukt til å plassere stikk o.l. slik at tekniske komponenter blir mest mulig diskré. På den måten er veggene uten forstyrrelser og det forenkler i tillegg evt. oppmalinger mellom ulike utstillinger.

Ett av galleriene, «Bunkersen», er utrustet teknisk for å kunne huse kunst med krav til stabilt og kontrollerbart klima, på linje med Munchmuseet.

Det branntekniske konseptet er løst i nært samarbeid med byggherre for å best mulig ivareta optimal åpenhet, fleksibilitet og logistikk mht. både publikum, varetransport og sikkerhet for kunst.

Energi og miljø

Prosjektet tilfredstiller kravene til BREEAM NOR 'Very good'. Energiforsyning er løst ved strøm og fjernvarme. Oppvarming er løst med radiatorer, gulvvarme og strålepaneler forsynt av fjernvarmen.

I et større perspektiv, litt på siden av gjeldende energi- og miljøklassifiseringer, vil vi fremheve byggherres vilje til å bevare og ikke minst bruke store ressurser på å sette i stand et eksisterende bygg som de fleste andre eiendomsbesittere/-og utviklere med stor sannsynlighet ville ha vurdert til å være av svært lav verdi, både hva utnyttelsesgrad og teknisk tilstand angår. Rehabiliteringen og tilbakeføringen er i nært samarbeid med Byantikvaren gjort med svært høy kvalitet i både utførelse og materialbruk, og framstår i dag som et av byens fremste eksempler på dette. Vi håper og tror at dette kan medføre at flere av Trondheims eldre, sentralt beliggende bygninger kan bli bevart og satt i stand framfor å bli revet og erstattet med nytt. Dette er i seg selv svært bærekraftig.

Vi våger å påstå at Kjøpmannsgata Ung Kunst bidrar sterkt til å nå overordnede bærekraftsmål ved å underbygge og forsterke eksisterende bystruktur, gi ny aktivitet til et historisk bysentrum, og ta vare på et historisk viktig bygg i byen.

Universell utforming

Med unntak av to rom i den eksisterende kjelleren fra gammelt av er hele prosjektet universelt tilgjengelig. Reguleringsplanen åpnet for unntak fra universell tilgjengelighet i den eksisterende bygningen i Kjøpmannsgata 36, men prosjektet ble likevel løst på en måte som sikrer planfri tilkomst til 2. etasje og 3. etasje i den eksisterende bygningen ved hjelp av broer ut fra halvplansløsninger i hovedtrappe- og heisrommet. Dette for å løse arbeidsarealene i disse etasjene i hht. dagens krav i både arbeidsmiljølov og teknisk forskrift til byggverk. Høydeforskjellen på ca. 70 cm mellom nybyggets bakkeplan og eksisterende byggs 1. etasje er løst med en såkalt Flex-step, som er en kombinert trapp- og løftebordsløsning, diskré innpasset i prosjektet. Den offentlig tilgjengelige takterrassen, kalt 'skulpturgården' er også universelt tilgjengelig. For øvrig tilfredsstiller hele prosjektet gjeldende krav i TEK17 til øvrig universell utforming (kontrastmarkering, oppmerksomhets- og farefelt, akustikk m.m.)